Tallet som styrer norsk KI-politikk
155 000 årsverk. Så mange offentlig ansatte kan ifølge Riksrevisjonen erstattes av kunstig intelligens. Tallet er produsert av konsulentselskapet Menon Economics, som ba ChatGPT (GPT-4) vurdere sin egen nytteverdi. Resultatet varierer med mellom 20 og 33 prosent avhengig av hvordan du formulerer spørsmålet. Blant de 155 000 finner du 15 000 barnehageassistenter og SFO-ansatte.
Se for deg en travel SFO en tirsdag ettermiddag. Barn som gråter, matpakker som smøres, konflikter som skal megles, dresser som skal tørkes. I statens regneark og i statsråd Karianne Tungs visjoner tror de på ramme alvor at en tekstgenerator på en skjerm i California kan spare samfunnet for tjue prosent av dette fysiske, menneskelige omsorgsarbeidet.
Det er ikke bare en statistisk feil. Det er et symptom på en forvaltningskultur som er fullstendig blindet av sin egen mangel på kontakt med gulvet
En tekstmaskin ble bedt om å vurdere seg selv
I september 2024 leverte Riksrevisjonen en tung rapport til Stortinget om bruk av kunstig intelligens i staten. Konklusjonen: offentlig sektor går glipp av et effektiviseringspotensial tilsvarende hele 155 000 årsverk ved ikke å ta i bruk KI. Tallet har siden blitt et politisk mantra, gjentatt av politikere, etatsdirektører og i nasjonale medier som om det var hugget i stein.
Problemet er at steinen er laget av papp.
Tre forskere ved Universitetet i Oslo, Alexander Kempton, Ståle Grut og Hilde Reinertsen, gikk tallet etter i sømmene. Det de fant var oppsiktsvekkende: Riksrevisjonen utførte ingen egne undersøkelser for å komme frem til tallet. De kopierte det ukritisk fra et notat skrevet uten ekstern bestilling for å posisjonere konsulentselskapet Menon Economics.
Metodikken Menon benyttet representerer et vitenskapelig bunnivå. De brukte OpenAIs språkmodell GPT-4, matet den med 20 000 amerikanske arbeidsoppgaver som deretter ble oversatt til norske forhold, og ba språkmodellen selv vurdere hvor mange jobber den kunne erstatte. De brukte altså en stokastisk tekstgenerator, beryktet for å produsere hallusinasjoner og tilpasse svar etter hva brukeren vil høre, til å spå sin egen økonomiske fortreffelighet.
UiO-forskerne reproduserte Menon Economics’ metodikk i Python og beviste at de 155 000 årsverkene var basert på sirkulære, stokastiske hallusinasjoner. Resultatene varierte vilt: mellom 20 og 33 prosent avhengig av hvordan man spurte maskinen.
Riksrevisjonen, statens øverste kontrollorgan, har dermed hvitvasket en KI-generert gjetning og opphøyd det til styringsinformasjon for Stortinget.
Fra hallusinert tall til ekte kutt i velferden
Hadde dette bare vært en akademisk kuriositet, kunne vi ledd av det. Men tallene lever sitt eget liv. Den sirkulære analysen fra Menon Economics konkluderte blant annet med at 15 000 årsverk blant barnehageassistenter og SFO-ansatte kunne rasjonaliseres bort ved hjelp av generativ KI. At en tekstbasert språkmodell overhodet ikke kan utføre fysisk omsorgsarbeid, skifte bleier, trøste barn eller forhindre konflikter i en skolegård, ble fullstendig ignorert av regnearkøkonomene.
Alexander Kempton ved UiO dokumenterer at for eksempel Skien kommune direkte har brukt Riksrevisjonens nasjonale estimat til å vedta en lokal effektivisering der kommunen skal kutte 110 konkrete årsverk utelukkende basert på troen på at KI skal løse oppgavene.
Fase | Aktør | Handling | Konsekvens | |
|---|---|---|---|---|
Opprinnelse | Menon Economics | Spør ChatGPT (GPT-4) hvor mye KI kan spare | Ustabilt, maskinlaget anslag (155 000 årsverk) | |
Legitimering | Riksrevisjonen | Siterer Menon-notatet ukritisk i offisiell rapport til Stortinget | Tallet går fra gjetning til «vedtatt statlig sannhet» | |
Implementering | Lokalpolitikere (f.eks. Skien) | Vedtar kutt på 110 årsverk med direkte henvisning til Riksrevisjonen | Reelle jobber i velferden trues av fiktive teknologigevinster | |
Absurditeten | Barnehager og SFO | Inkludert i statistikken med kutt på 15 000 årsverk |
|
Milliarder til Microsoft, kutt i forskning
Parallelt med at byråkratiet hallusinerer om effektiviseringskutt, rulles selve teknologien ut til enorme kostnader. Sikt, kunnskapssektorens tjenesteleverandør, forvalter rammeavtaler for over 640 millioner kroner og har i praksis fungert som en ren salgskanal for Microsoft. Norske utdanningsinstitusjoner, inkludert UiT, Nord universitet, OsloMet og INN, innfører nå lisenser for Microsoft 365 Copilot for sine ansatte og studenter i et rasende tempo.
Prisen? 18 amerikanske dollar per bruker per måned for en tidsbegrenset kampanjepris som utløper i juni 2026. Etter det venter ordinærpriser opp mot 30 dollar i måneden, pluss forbruksbasert prising for tilleggsfunksjoner. Og her er det virkelige maktgrepet: Copilot er bare et tilleggsprodukt. For å kunne kjøpe det, tvinges offentlig sektor til å opprettholde og oppgradere sine underliggende Microsoft 365-lisenser (E3 og E5). Microsoft har allerede varslet at disse grunnlisensene vil øke i pris med opptil 16,7 prosent i juli 2026.
Vendor lock-in i praksis
Offentlig sektor har lagt all sin infrastruktur (e-post, lagring, samhandling, eksamenssystemer) inn i Microsofts sky. De har ingen reell forhandlingsmakt. Skattepengene bindes dermed i eskalerende, evigvarende abonnementskostnader sendt ut av landet, mens toppledelsen stolt klipper snorer for «digital innovasjon».
Kontrasten er grell. Ved UiT Norges arktiske universitet, der rektor Dag Rune Olsen presser frem teknologiavtaler og piloterer KI-løsninger, står selve universitetet midt i en dyp budsjettkrise. For 2025 planlegger UiT en realnedgang i statsbevilgningen på 2,5 prosent, noe som tilsvarer omtrent 100 millioner kroner i tapte inntekter. Administrasjonsdirektør Jørgen Fossland har uttalt til universitetsstyret at dette er en helt ny og historisk stram situasjon.
Så hva kutter Olsen? Kjernevirksomheten. Han har initiert innhugg i humaniora og samfunnsfag. Blant annet er bachelorprogrammet i arkeologi foreslått «vingeklippet» ved å redusere til kun 100 studiepoeng, noe fagmiljøet advarer om vil ødelegge den praktiske og eksperimentelle treningen studentene trenger. 560 rasende fagfolk signerte et eget opprop. Klimaforskning ved prosjektet COAT (Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra) lider under uforutsigbar finansiering. Men det finnes åpenbart ubegrensede midler og politisk vilje til å sluse millioner inn i lisensavtaler for uferdige KI-verktøy.
313 akademikere sier fra.
Ledelsen kaller det brysomt.
Tre forskere ved UiT, Maria Danielsen, Knut Ørke og Holger Pötzsch, har initiert et nasjonalt opprop for å tvinge frem en snuoperasjon i måten offentlig sektor tilnærmer seg teknologien på. I skrivende stund har over 313 akademikere fra hele landet signert, de fleste professorer og førsteamanuenser.
Oppropet krever tre ting: at rektorene inviterer inn kritisk forskning, at innføringen av KI ikke skal skje «top-down», og at fagforeninger og studentparlamenter skal ha reell demokratisk styringsrett over teknologivalgene. Det er ikke et opprop mot KI. Det er et opprop mot inkompetent innføring av KI.
Forskerne peker på noe vi som bruker KI daglig kjenner igjen: ansatte vegrer seg for å ytre seg kritisk om de åpenbare problemene med teknologien, enten det er algoritmiske feilmarginer, klimagassutslipp fra datasentre eller etiske overtramp. De frykter represalier. De frykter å bli stemplet som reaksjonære. Det har etablert seg en fryktkultur i offentlig sektor der teknologikritikk behandles som karriererisiko.
Det juridiske vakuumet
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har gått ut med en skarp advarsel til universiteter og høyskoler. Seniorrådgiver Tommy Tranvik påpeker at bruken av KI allerede er massiv i sektoren, men at «ikke alle nødvendigvis har vurdert risiko og ansvar som følger med». EUs nye KI-forordning (AI Act) innfører strenge krav til systemer som kategoriseres med høy risiko, spesielt innen vurdering og utdanning. Institusjonene risikerer å sitte med ansvaret som «idriftsettere» av KI-systemer uten de tunge internkontrollene og konsekvensanalysene forordningen krever.
Problemet er ikke KI.
Problemet er at de ikke forstår KI.
La oss være presise: vi er ikke mot kunstig intelligens. Vi bruker det selv, hver dag. Vi har gjort det siden første versjon av DALL-E. Vi vet at en modell som ga et fornuftig svar for et kvarter siden, kan komme med de mest spinnville påstander med den aller største selvsikkerhet et kvarter senere. Det som genereres er et estimat av hva maskinene tror vi vil se, ikke nødvendigvis noe som er faktuelt. Derfor ettergår vi alt, redigerer alt, og integrerer lenker til troverdige kilder i alt som skrives.
KI-kompetansen i Norge må øke. Det er vi enige med forskerne i. Men den vil ikke øke av at departementer kjøper lisenser basert på FOMO (Fear of Missing Out) og panikkretorikk om at «Norge taper kappløpet». Kompetanse betyr å forstå begrensningene like godt som mulighetene. Det betyr å vite at GPT-4 ikke er den hellige gral, at modellene forandrer seg raskt, at det som virker i dag kan være utdatert om seks måneder.
Digitaliseringsminister Karianne Tung har satt et mål om at 80 prosent av offentlig sektor skal bruke KI innen 2025. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland har nedsatt et ekspertutvalg for KI i akademia som ikke skal levere sin rapport (NOU) før i oktober 2026. Politikken er elegant: press på med implementering nå, kutt i budsjettene nå, og be et utvalg tenke over de etiske konsekvensene flere år etter at infrastrukturen er kjøpt, avtalene er signert og studentenes læringsmiljø er endret.
Ved NTNU har studenter blitt tatt for juks etter å ha brukt generativ KI på eksamen. Grunnen til at de ble avslørt var teknologiens iboende svakhet: KI-modellene diktet opp falske kilder, referanser og sitater som ikke eksisterte i virkeligheten. I maktens regneark påstås det at KI sparer tid. Realiteten for underviserne er det stikk motsatte: de vitenskapelig ansatte og eksamensnemnder må bruke mange timer på manuelt detektivarbeid for å sjekke og motbevise KI-genererte påstander. Dette merarbeidet kompenseres ikke, og det usynliggjøres i ledernes rapporter.
Skapte panikk i offentlig sektor med påstanden om at Norge «taper KI-kappløpet». Satte et vilkårlig mål om 80 prosent KI-bruk innen 2025 uten kvalitativt innhold.
Sier «det blir mindre mer» til universitetene, kutter i budsjetter, men setter ned et ekspertutvalg som ikke leverer NOU før oktober 2026. Slipper dermed ansvar i mellomtiden.
Administrerer 2,5 prosent realnedgang mens han opprettholder KI-prosjekter og Copilot-lisenser. Kutter i arkeologi, humaniora og klimaforskning. 560 fagfolk signerte opprop mot prioriteringene hans.
Leder det statlige organet som forvalter rammeavtaler for over 640 millioner kroner og i praksis fungerer som fasilitator for Microsofts innlåsing av kunnskapssektoren.
Ledelsen kjøper systemene for å pynte på CV-en. Lærere, studenter og skattebetalere betaler for feilene, innlåsingen og det administrative havariet.
Hva du kan gjøre
Hvis kommunen eller fylket ditt vedtar budsjettkutt under påskudd av «KI-effektivisering» (som Skien kommune gjorde da de kuttet 110 årsverk), reis deg på folkemøte eller send en e-post til ordføreren med dette spørsmålet: «Kan dere fremlegge en konkret lokal analyse av disse kuttene, eller er dette kun basert på Riksrevisjonens referanse til Menon Economics’ feilaktige ChatGPT-søk?» Krev bevis for at teknologien faktisk fungerer før varme hender fjernes.
Send en innsynsbegjæring via eInnsyn til ditt lokale universitet eller til Sikt. Be om innsyn i «Avropsavtaler og kostnadsestimater knyttet til Microsoft 365 Copilot». Spør spesifikt om hvordan ledelsen planlegger å finansiere prisøkningen på inntil 16,7 prosent på grunnlisensene i juli 2026, og hvilke fagtilbud som må kuttes for å betale Microsoft-regningen.
Som ansatt har du rettigheter knyttet til personvern og overvåking. Spør ditt hovedverneombud eller din fagforening (f.eks. Forskerforbundet) om institusjonen har gjennomført en lovpålagt konsekvensvurdering for personvern (DPIA) for KI-verktøyene de nå ruller ut, i tråd med HK-dirs egne advarsler. Hvis svaret er nei, kan utrullingen være ulovlig.