Bak kulissene i dagligvarekrigen. Vi ser på eierstrukturer, prispress, ultraprosessering og hvordan noen få aktører på toppen bestemmer hva du skal betale for middagen, og hva som er i den.
Cecilie Myrseth la ned Dagligvaretilsynet med løfter om «faglige synergier» og «mer effektivt tilsyn». Bevilgningen som følger med er 5,6 millioner kroner, for å overvåke et marked på 274 milliarder. Slik kapitulerer staten for matbaronene, dressert i regnearkspråk.
Coop Extra kuttet kyllingprisen til 119 kroner og kalte det et forsvar mot Sverige. Samme uke steg tranen til 132, Evergood til 46, og Jarlsberg til 99. SIFO-forsker Alexander Schjøll kaller det «overraskende høyt». Bunnpris-sjefen forklarer hvem som betaler.
«Naturlig aroma» kan være laget av muggsopp. Kyllingfileten din kan være pumpet med saltvann. Og «Scampi» er ikke Scampi. En liten gjennomgang av hva den norske matindustrien helst skulle sluppet å forklare deg.
NorgesGruppen kjemper i retten mot en bot på 2,3 milliarder. Advokaten som forsvarte konsernet leder nå tilsynet som utstedte den. Regjeringen kaller det kompetanse. Vi kaller det noe annet.
Tre priser. Én agurk. Mens uavhengige butikker dumper prisen til 9 kroner for å matche det europeiske markedet, opprettholder de norske dagligvarekjedene en pris på nesten 30 kroner. Hvorfor? Fordi de kan. Bli med inn i et system der kjedene eier sin egen grossist, overskuddene dobles, og en helt vanlig grønnsak blir selve symbolet på hvorfor det norske matmarkedet trenger en politisk revolusjon.
