Jakten på dine penger. Vi ser nærmere på hvordan de store kommersielle aktørene rigger markedet, tyner marginene og utnytter din lojalitet for å tilfredsstille aksjonærene
Cecilie Myrseth la ned Dagligvaretilsynet med løfter om «faglige synergier» og «mer effektivt tilsyn». Bevilgningen som følger med er 5,6 millioner kroner, for å overvåke et marked på 274 milliarder. Slik kapitulerer staten for matbaronene, dressert i regnearkspråk.
Lov om datadeling selges inn som ti milliarder i næringslivsgevinst. Tallet er fra en EU-rapport fra 2018. I praksis betaler norske småbedrifter 2181 kroner for registrering i en database som Microsoft og Google laster ned gratis, mens Kartverket bygger et bevisst dårligere kart for å redde sin egen finansiering.
Coop Extra kuttet kyllingprisen til 119 kroner og kalte det et forsvar mot Sverige. Samme uke steg tranen til 132, Evergood til 46, og Jarlsberg til 99. SIFO-forsker Alexander Schjøll kaller det «overraskende høyt». Bunnpris-sjefen forklarer hvem som betaler.
«Naturlig aroma» kan være laget av muggsopp. Kyllingfileten din kan være pumpet med saltvann. Og «Scampi» er ikke Scampi. En liten gjennomgang av hva den norske matindustrien helst skulle sluppet å forklare deg.
NorgesGruppen kjemper i retten mot en bot på 2,3 milliarder. Advokaten som forsvarte konsernet leder nå tilsynet som utstedte den. Regjeringen kaller det kompetanse. Vi kaller det noe annet.
Tre priser. Én agurk. Mens uavhengige butikker dumper prisen til 9 kroner for å matche det europeiske markedet, opprettholder de norske dagligvarekjedene en pris på nesten 30 kroner. Hvorfor? Fordi de kan. Bli med inn i et system der kjedene eier sin egen grossist, overskuddene dobles, og en helt vanlig grønnsak blir selve symbolet på hvorfor det norske matmarkedet trenger en politisk revolusjon.
Mens politikerne lovte deg fire kroner billigere diesel, skrudde bransjen opp listeprisene natten før. Fasiten: 53 øre. Det er hva du fikk. Resten er industriens nyeste mirakel.
