Bonden fikk 11,40 kroner for den. Grønlands frukthandel selger den for 9,00 kroner. Coop ber deg betale 28,90. Tre priser. Én agurk. Bare én av dem avslører hva det norske dagligvaremarkedet faktisk er.
«For å sikre god kvalitet, selger vi derfor kun agurker som er høstet etter påske. Skulle vi solgt til samme pris, ville det medført et betydelig tap for oss.»
Harald Kristiansen, Coops kommunikasjonsdirektør om fruktsjappas pris på 9 kroner
Det er en mesterstykke av en setning. Den omdefinerer et prisregnskap til et kvalitetsspørsmål, og overgangen skjer så raskt at du ikke rekker å reagere. Agurker til 9 kr er enten for gamle eller «dumpet» i henhold til Coop. Kristiansen nevner ikke det tredje alternativet: at Coops eget grossistledd tar et påslag på 153 prosent og kaller det distribusjonskostnad.
Coop krever altså 153 prosent over det bonden fikk av deg i kassen
Bama Gruppen AS betalte i utbytte for 2023, opp fra 114 millioner året før. Mottakere: NorgesGruppen og Rema.
17 kroner og 50 øre og hvem som tar dem
Fra gårdsportellen til kassaapparatet oppstår en kostnad på 17,50 kroner. Transport, sortering, hylle. Men de samme kronene finansierer noe annet: Bama Gruppen AS – grossisten som er det obligatoriske stoppet mellom bonde og butikk for store deler av norsk frukt og grønt.
Bamas eierstruktur er ikke tilfeldig. Tre paraplykjeder kontrollerer 96,6 prosent av det norske dagligvaremarkedet: NorgesGruppen ASA, Coop Norge SA og Reitan AS. NorgesGruppen eier 46 prosent av Bama. Rema Industrier eier 20 prosent. Resten kontrolleres av Kristian Nergaards Banan II AS. Kjedene eier altså grossisten som leverer til dem. Og tar profitten fra begge ledd.
Bamas årsregnskap for 2023 forteller hva 17,50 kr per enhet summerer seg til over tid. Driftsresultatet endte på 630,7 millioner kroner – opp fra 343,6 millioner året før. Utbyttet: 243 millioner kroner, opp fra 114 millioner i 2022. Disse pengene gikk til NorgesGruppen og Rema. De er direkte overføringer fra de 17,50 kronene du legger igjen i kassen.
| Aktør | Andel av Bama | Rolle i kjeden |
|---|---|---|
| NorgesGruppen ASA | 46% | Eier Kiwi, Meny, Spar m.fl. + Asko-distribusjon |
| Rema Industrier AS | 20% | Eier Rema 1000 + Rema Distribusjon |
| Banan II AS (Kristian Nergaard) | 34% | Privat familieselskap, styreleder Nergaard |
Kilde: Nettavisen / Bama årsrapport 2023
Konkurransetilsynet: Marginene sto urørt gjennom inflasjonen
Kjedenes standardsvar på prispress er et trekantdrama av tollmurer, norske lønninger og internasjonale råvarekriser. Ingen av delene er løgn. Men Konkurransetilsynets marginstudie for perioden 2020–2024 dokumenterer hva som faktisk skjedde under inflasjonstoppen.
Kjedenes gjennomsnittlige bruttomargin for merkevarer lå stabilt mellom 31 og 33 prosent gjennom hele perioden – inkludert under de to verste inflasjonsårene, da leverandørenes egne marginer falt kraftig. Kjedene absorberte ikke prissjokket. De sendte det videre, og beholdt sin prosentvise andel.
NorgesGruppens halvårsresultat for 2024 beskriver konsernsjef Runar Hollevik som et resultat av «sterk laginnsats» og «god kostnadskontroll». Konsernet leverte 1,7 milliarder kroner i resultat etter skatt. Resultatmarginen økte til 3,0 prosent. Det er god kostnadskontroll. Spesielt god hvis man eier grossisten.
Beviset selges på Grønland for 9 kroner
Det mest knusende argumentet mot dagligvarekjedenes prislogikk finnes ikke i et regneark. Det selges fra en fruktdisk i Oslo sentrum.
Uavhengige frukt- og grøntbutikker på Grønland selger identiske agurker for 9,00 kroner. Disse butikkene har ikke Bamas logistikk, ikke Kiwis automatiserte lagersystemer og ikke NorgesGruppens volum. Likevel selger de varen for en tredjedel av Coops pris – og tjener penger på det.
Christian Anton Smedshaug, daglig leder i Agri Analyse, forklarer mekanismen: globale hendelser – krig, fraktstans, logistikkuro – fører jevnlig til at store volumer ferskvare dumpes på det europeiske markedet. Agurk kan ikke lagres. Uavhengige aktører fanger disse prisfallene og sender dem direkte videre til kundene.
Dagligvarekjedene gjør ikke det. De er bundet av langsiktige volumavtaler gjennom sine egne grossister. Og selv om de hadde tilgang til de billige partiene: ingenting tvinger dem til å senke prisen til 9 kroner. Konkurransen er det eneste som kunne gjort det. Den finnes ikke.
| Utsalgssted | Pris per agurk | Land |
|---|---|---|
| Uavhengig grønthandel, Grønland Oslo | 9,00 kr | Norge |
| Coop X:-TRA | 9,46 SEK (ca 9,50 kr) | Sverige |
| Lidl Sverige | 8,90 SEK | Sverige |
| Willys Sverige | 15,90 SEK | Sverige |
| Coop Norge | 28,90 kr | Norge |
Coop Sverige selger agurk til tilnærmet samme pris som frukthandelen på Grønland. Den norske Coop-kunden betaler tre ganger mer. Kristiansen kaller det kvalitetskontroll. Tallene kaller det noe annet.
Den falske motsetningen som holder systemet oppe
Kristiansens argument er velpolert. Agurker til 9 kr er enten for gamle eller «dumpet i pris» – varer fra kyniske spekulanter som undergraver norsk matproduksjon. Du har to valg: betal 28,90 for trygg, frisk, norsk vare, eller ta sjansen på Grønlandsvaren.
Det tredje alternativet nevner han ikke. At en effektiv grossist med 50 prosents påslag – solid i de fleste bransjer – kunne levert bonden 11,40 kr og solgt agurken for 17–18 kroner. Like frisk. Like norsk. Med fortjeneste til alle ledd. Den prisen finnes ikke i Coops kommunikasjonsavdeling, fordi den avslører at de 10–12 ekstra kronene ikke er logistikk. De er margin.
NorgesGruppens Runar Hollevik advarer mot politisk regulering med påstanden om at det «vil rett og slett ha motsatt effekt, og øke prisen for forbrukeren». Det er ikke et markedsøkonomisk argument. Det er en trussel. La oss være i fred, sier han til Stortinget, ellers straffer vi dere med høyere priser. Hollevik kjemper ikke for forbrukernes lommebok. Han forsvarer et infrastrukturmonopol som sørger for at Bamas utbytte kan mer enn dobles på ett år.
Beskriver 1,7 milliarder kroner i halvårsoverskudd som «sterk laginnsats». Advarer politikere mot regulering med påstand om at det vil øke prisene. Forsvarer eget distribusjonsmonopol som om det tjener fellesskapet.
Forklarer at Coop ikke kan selge agurk til 9 kr uten «betydelig tap». Kaller konkurrentenes priser «dumpet». Nevner ikke at Coop Sverige selger agurken til 9,46 svenske kroner – under en tredjedel av norsk Coop-pris.
Det politiske svaret: Dokument 8:191 S (2024–2025)
Stortingets Dokument 8:191 S foreslår å tvinge NorgesGruppen, Rema og Coop til å gi uavhengige aktører tilgang til distribusjonsnettverk til kostbaserte priser. Analogien forslagsstillerne bruker er presis: Telenor hadde monopol på telekommunikasjonsinfrastrukturen. Staten krevde åpning på ikke-diskriminerende vilkår. Resultatet er OneCall og Ice. Matbaronene behandles som en naturlov. De er ikke det. De er en politisk konstruksjon, og kan konstrueres på nytt.
Det er denne maktkampen agurken egentlig handler om.
Hva du kan gjøre
De uavhengige frukt- og grøntbutikkene, gjerne innvandrerdrevne og lokalisert i bydelene, kjøper fra spotmarkedet og sender prisfall direkte videre. Det er ikke dårlig kvalitet. Det er det eneste fungerende frie markedet i norsk dagligvare. Finn nærmeste alternativ med søket «frukt og grønt» på Google Maps. Én handletur i uken her er et mer presist angrep på Bamas utbytte enn noen underskriftskampanje.
Neste gang du ser «Norsk kvalitet», «Ferskthetsgaranti» eller «Høstet etter påske» på en prislapp: det er ikke produktinformasjon. Det er kommunikasjonsavdelingens svar på spørsmålet du ikke har stilt ennå. Spørsmålet er: Hvorfor tar dere 153 prosent påslag? Når merkingen handler om følelser i stedet for fakta, tåler prisen ikke ettergransking. Omtrent 60 prosent av det du betaler for ferskvare i de store kjedene går ikke til produsenten. Det går til et skjermet grossistledd. Husk det neste gang skiltene prater om norsk natur og bondens arbeid.
Dokument 8:191 S ligger til behandling. Kontakt din representant og spør: «Vil du stemme for å tvinge NorgesGruppen, Rema og Coop til å åpne distribusjonsnettverk på ikke-diskriminerende vilkår, slik vi tvang Telenor til å åpne nettet sitt?» Finn din representant på stortinget.no. Telenoranalogien er enkel å forstå og vanskelig å avvise. Holleviks eneste motargument er at det vil koste deg mer. Det er det samme Telenor sa om Ice.