Kadetter ved Forsvarets høgskole bor på ned mot seks kvadratmeter. Privatliv finnes ikke. Den psykologiske hvilen som skolen selv sier er nødvendig for å håndtere tre år med intens militær utdanning, uteblir. Ikke fordi noen har bestemt at kadettene ikke trenger hvile. Men fordi ingen har sørget for at det er plass til den.
Disse menneskene skal bli offiserene som opererer våpensystemer verdt 1.848 milliarder kroner.
Det er totalrammen i Prop. 68 S, den reviderte Langtidsplanen for forsvarssektoren, lagt frem av Forsvarsdepartementet i mars 2026. Forsvarsminister Tore O. Sandvik arvet proposisjonen fra forgjengeren Bjørn Arild Gram, som solgte den opprinnelige planen som det største løftet for forsvarssektoren siden Koreakrigen.
Tallet er stort. Spørsmålet er hva det faktisk kjøper.
Operativ kapasitet | Retorikken | Faktisk status (april 2026) |
|---|---|---|
Langtrekkende luftvern | «Høyeste prioritet for å beskytte infrastruktur» | Investering utsatt. Befolkningen forblir ubeskyttet. |
Overvåkingsdroner / Andøya | «Økt overvåking av nordområdene» | Anskaffelse av langtrekkende droner kuttet. |
Hærens brigader | «Nye brigader og styrket tilstedeværelse» | Etablering skjøvet ut i tid. Utredningsfase. |
Heimevernet (HV) | «Ryggraden i den lokale beredskapen | Øvingsaktiviteten reduseres for å spare penger. |
Norges Forsvarsforening om Prop. 68 S
Forsvarsforeningen omtaler de budsjettmessige grepene som «en direkte, fysisk nedjustering av det kortsiktige militære ambisjonsnivået i den viktigste perioden etter krigen.» De retter kritikken mot tre punkter: fraværet av luftvern for byer og sivilbefolkning, det graverende gapet mellom retoriske ambisjoner og faktiske tidslinjer for Hæren, og reduksjonen i Heimevernets trenings- og øvingsaktivitet.
Luftvernet som forsvant fra budsjettet
Stortinget var entydig da det vedtok den opprinnelige planen i 2024: Anskaffelse av et langtrekkende luftvernsystem med evne til å beskytte byer, kraftforsyning og olje- og gassinfrastruktur mot ballistiske missiler og kryssermissiler. Stortingsvedtaket var klart: dette er en hovedprioritet for nasjonens overlevelse. Minimum to geografiske områder skulle dekkes, inkludert det sentrale Østlandet og hovedstaden.
Prop. 68 S utsetter denne anskaffelsen i sin opprinnelige form. Regjeringen redegjør for at ledetidene på luftvernmateriell globalt har økt, at markedsprisen har steget, og at det nå kun er «sett i verk utgreiing for å utleia moglege handlemåtar». Byråkratisk nynorsk for: vi vet ikke når det kommer, og vi vet ikke hva det vil koste.
Samtidig kuttes finansieringen av langtrekkende overvåkingsdroner for nordområdene. Droner som Forsvarskommisjonen allerede i 2021 sa var nødvendige for å avlaste de bemannede patruljeflyene og levere uavbrutt situasjonsforståelse i Arktis.
«En dag eller to egentlig ganske optimistisk» for hvor lenge det norske forsvaret kan overleve et fullskala missilangrep uten adekvat luftvern.»
Tidligere hærsjef Robert Mood, Forsvarets Forum
En dag eller to. Det er tidsvinduet. I et Europa der Russland, ifølge regjeringens egen proposisjon, opererer en fullskala, institusjonalisert krigsøkonomi og tester nye våpensystemer i umiddelbar nærhet av norsk territorium.
Store deler av norsk territorium forblir uten beskyttelse mot moderne angrepsvåpen som kan avfyres hundrevis av kilometer unna. Det gjelder militære baser, flåtestasjoner, flybaser, og sivile mål med strategisk betydning: oljeraffinerier, kraftverk, gassinstallasjoner. Norges Forsvarsforening kaller det en av planens mest alvorlige mangler. Allierte tropper som utplasseres på norsk jord vil stå uten missilbeskyttelse fra dag én.
«Rebalansering» er et annet ord for kutt
Prop. 68 S bruker ordet «rebalansering» gjentatte ganger. Det høres ut som forsvarlig forvaltning. Norges Forsvarsforening oversetter: en direkte, fysisk nedjustering av det kortsiktige militære ambisjonsnivået i den viktigste perioden etter krigen.
Mønsteret er gjenkjennelig fra andre sektorer. Ved å utsette de tunge, kostbare investeringene til påfølgende stortingsperioder (lenge etter at dagens maktelite har gått av), fremstår dagens statsbudsjetter som «ansvarlige». Politikerne kan posere foran kameraene med milliardløfter som strekker seg tolv år frem i tid. Regningen forblir ubetalt.
Hærens tre nye brigader, som skulle gi Norge en reell evne til å møte et landangrep, skyves ut i tid. Konseptvalgutredningene pågår. Selve den fysiske opprettelsen av de operative brigadestrukturene er utsatt, begrunnet med at bygningsmasse, ledere og logistikk må på plass.
Heimevernet: Papirvekst, reelle kutt
Heimevernet skal ifølge planen vokse til 45.000 utdannede og oppsatte soldater. Men den reviderte langtidsplanen varsler samtidig reduksjon i HVs reelle, årlige øvingsaktivitet. Feltøvelser og lokal tilstedeværelse kuttes for å frigjøre driftsmidler til materiell. Det er forsvarets versjon av å selge møblene for å betale husleien.
Kadettene på seks kvadratmeter
Og planens tidslinje har allerede sprukket. Den opprinnelige Langtidsplanen fra våren 2024 ble formelt utdatert på under to år, spist opp av inflasjon i det globale våpenmarkedet. Alle NATO-land jakter de samme våpensystemene fra en industribase som har vært nedskalert i fredstid over flere tiår. Prisene stiger. Leveringstidene strekkes. Regjeringen svarer med å skyve planhorisonten enda lenger ut, til 2040.
Mens milliardene ruller over regnearkene, lever de som faktisk skal utgjøre Forsvaret under helt andre forhold.
Opptaket ved Forsvarets høgskole ble økt med nesten 60 prosent fra 2022 til 2025, fra 239 til over 377 studieplasser. Uten tilsvarende oppgradering av forlegningskapasiteten. Kadettene bor i små, utdaterte rom. De som ikke får plass, henvises til det private leiemarkedet og risikerer opptil en time pendling hver vei, uten refusjon. Forsvaret skrudde opp volumknappen uten å sjekke om høyttaleren tåler det.
Selve seleksjonsprosessen, Forsvarets opptak og seleksjon (FOS), binder opp over 250 fast ansatte offiserer og 120 kadetter i to fulle uker hvert år. Befalets Fellesorganisasjon spør åpent om Forsvaret egentlig har råd til dette sirkuset når de fleste NATO-land selekterer gjennom standardiserte helseprøver og intelligenstester. To uker der en kvart bataljon av operative offiserer ikke gjør jobben sin, men sorterer søkere i skogen.
Det er en kontrast som sier alt om prioriteringene: 1.848 milliarder til materiell og strukturer. Kadettene som skal bemanne det hele, deler seks kvadratmeter og betaler pendlerregningen selv.
FFI: «Risikoen er høy. Evnen er for lav.»
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), regjeringens eget analytiske verktøy, publiserte Forsvarsanalysen 2025 med en dom som er vanskelig å misforstå. Evnen til å styre og gjennomføre store materiellinvesteringer i Norge er «for lav». Risikoen for kostnadsoverskridelser og forsinkelser er «høy for at kostnadene blir enda høyere».
FFI peker på tre kognitive feilmønstre som gjennomsyrer norsk forsvarsplanlegging. Overmot: en systematisk overdreven tro på at prosjektene alltid vil lykkes, til tross for historien. Tidsoptimisme: konstant undervurdering av hvor lang tid det tar fra politisk vedtak til operativ kapasitet ute i felt. Og et innadvendt fokus: manglende evne til å ta inn eksterne sjokk i egne planer, enten det er komponentmangel hos asiatiske underleverandører eller eksploderende råvarepriser.
FFI anbefaler at Forsvaret etablerer «Red Teams», uavhengige analysegrupper med et eneste mandat: å utfordre vedtatte sannheter og simulere fiendtlig tenkning. At forskerne må foreslå dette eksplisitt, sier mer om kulturen i norsk forsvarsforvaltning enn noen proposisjon gjør.
Den opprinnelige tidslinjen fra 2024 ble utdatert på under to år. Inflasjonen i det globale våpenmarkedet spiser opp budsjettøkningene raskere enn Stortinget rekker å vedta dem. 1.848 milliarder kroner er et tall som ser godt ut i en pressemelding.
Men et tall i en proposisjon har aldri beskyttet en by mot et missil. Det gjør luftvern. Og det er utsatt.
Hva du kan gjøre
Neste gang en politiker bruker ordet «rebalansering» om forsvarsbudsjettet, oversett det til «utsettelse». Still ett spørsmål: hva er det som utsettes, og hvem bærer risikoen i mellomtiden? Svaret er nesten alltid sivilbefolkningen og soldatene på bakken. Ordet «rebalansering» er designet for å høres ut som ansvarlig forvaltning. Det er PR-språk for å dytte regningen til neste stortingsperiode.
Prop. 68 S, kapittel 4 og 5, inneholder de faktiske tidslinjene for hva som anskaffes når. Dokumentet er offentlig og fritt tilgjengelig. Hopp over innledningen (den er skrevet for å selge) og gå rett til tabellene over kapasitetsutvikling. Sammenlign med det Stortinget opprinnelig vedtok i 2024. Gapet mellom løfte og leveranse er synlig med det blotte øye.
Stortingets behandling av Prop. 68 S er ikke ferdig. Følg saken på stortinget.no og kontakt komitémedlemmene. Si dette: «Når regjeringen utsetter luftvernet, hva er den konkrete planen for å beskytte sivil infrastruktur mot missilangrep frem til systemet er operativt?» Hvis svaret er «alliert støtte», følg opp: «Hvilken alliert styrke er øremerket for dette i dag?» Representantene har e-post. De liker å høre fra velgere betraktelig mindre enn de liker å ignorere dem.